Sulforafans oppdagelse ved Johns Hopkins

Det er nå 4 år siden farmakolog Paul Talalay, M.D., gikk bort i en alder av 95 år. 27 år tidligere ledet han studien ved det berømte Johns Hopkins Hospital i USA, som skulle introdusere oss for verdens kraftigste antioksidant, sulforafan.

Paul var en av de mest betydningsfulle forskerne i Johns Hopkins’ historie, og hans veiledning, vitenskapelige oppdagelser og ledelse forandret for alltid medisinfeltet, sa Philip A. Cole, M.D., Ph.D., tidligere direktør for avdelingen for farmakologi og molekylær vitenskap ved Johns Hopkins, og nåværende professor i medisinsk og biologisk kjemi og molekylær farmakologi ved Harvard Medical School.

Beskyttelse mot bivirkninger av kjemoterapi

Talalays forskning på kreftbeskyttende egenskaper av en substans i brokkolskudd lanserte det stadig voksende forskningsfeltet han kalte «kjemobeskyttelse». Dette feltet, som startet med sulforafan ved Johns Hopkins, handler om metoder for å beskytte kroppen mot bivirkninger av kjemoterapi i kreftbehandling. Det er den avgiftningsvirkningen i leveren på såkalte fase 2-enzymer som har gjort sulforafan til en avgiftnings-superstjerne.

Som leder av John Hopkins’ Laboratorium for molekylær farmakologi (i dag kjent som Lewis B. og Dorothy Cullman Chemoprotection Center), publiserte han og hans kolleger en studie i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences som beskrev de beskyttende biokjemiske mekanismene til sulforafan, en substans som finnes i brokkoli og andre korsblomstrede grønnsaker. Glukosinolatene i disse plantene blir transformert til isothiocyanater, som sulforafan, ved kontakt med et enzym kalt myrosinase. Det er disse isothiocyanatene, slik Talalays studier beskriver det, som hindrer utviklingen av kreftceller.

Hans funn fikk bred oppmerksomhet i nyhetsmediene, og selv om helseverdien av frukt og grønnsaker var en etablert kjensgjerning, valgte Talalay å vie hele karrieren sin til studiet av dette mirakuløse næringsstoffet.

Min største frykt er at på gravsteinen min vil det stå, «Han gjorde brokkoli berømt”.

Sulforafan og reduksjon av kreftrisiko

Hans intuisjon viste seg å være riktig, for bare to år senere, i 1994, ble mekanismen bak sulforafans effekt på leveren identifisert. Nrf2, kjent som immunsystemets hovedbryter, har siden den gang vært gjenstand for mer enn 28 000 vitenskapelige studier som indirekte dokumenterer sulforafans helsefordeler på cellenivå. New York Times fremhevet oppdagelsen på sine førstesider den 15. mars 1992 med tittelen «Kraftig kjemikalie for å bekjempe kreft funnet i brokkoli». Mange naturlige og syntetiske stoffer har blitt funnet for å stimulere disse beskyttende enzymene, men den nylig oppdagede substansen i brokkoli er den langt kraftigste aktivereren, skrev journalist Natalie Angier for New York Times.

Sulforafan ble forsidestoff i New York Times den 15. mars 1992.

Stoffet sulforafan kan være hovedårsaken til at de som spiser mye brokkoli, kinakål og lignende grønnsaker har betydelig redusert risiko for å utvikle kreft sammenlignet med de som unngår disse matvarene, fortsetter hun.

Dr. Talalay selv, som har studert antikarsinogene stoffer i over 20 år, kommenterte funnet med: «Vi er veldig spente på dette, og vi blir ikke lett oppspilte.»

En av hans kolleger, Dr. Lee Wattenberg, en forsker ved University of Minnesota i Minneapolis og en pioner innen feltet anti-kreftstoffer i mat, innrømmet at «Dette er en veldig god studie, og de fortjener ros for det». Han påpekte videre at studien kaster lys over betydningen av å finne ut hva vi faktisk spiser, og oppdage stoffene som kan tilby beskyttelse mot kreftfremkallende stoffer og andre giftstoffer.

Wattenberg understreket at brokkoli ikke er en god kilde til sulforafan, da kroppen ikke er i stand til å fordøye de enorme mengdene som trengs for å oppnå en effektiv dose. Selv om brokkolifrø brukes i forskningen, blir mengden sulforafan utvannet hundrevis av ganger i den fullt utvokste grønnsaken. Dette gjør det vanskelig for de fleste å innta nok sulforafan til å oppnå de beskyttende egenskapene Talalay oppdaget.

Hvorfor SulforaPlus er laget av frysetørkede brokkolispirer

Sulforafanprodukter lages vanligvis fra ekstrakter av pressede brokkolifrø. Ulempen med denne metoden er lav holdbarhet og dårlig biotilgjengelighet. Andre produkter inneholder ofte forstadiet til sulforafan, glucoraphanin, men mangler enzymet myrosinase, så du kommer ikke mye lenger. Bare noen få av oss har tilstrekkelig med de spesielle bakteriene som danner myrosinase i tarmen. Forskning har vist at dette enzymet er helt nødvendig for å utnytte potensialet til glukosinolatene. Dessverre har vi mennesker en svært begrenset egen produksjon av enzymet, som, avhengig av bakteriefloraen, varierer mellom 1% og 40%.

SulforaPlus har løst dette problemet ved å frysetørke de mest glukoraphanin-rike brokkolskuddene og sørge for at myrosinase er tilgjengelig for den høyest mulige konverteringen til sulforafan. Fordi skuddene er tørket, vil enzymet ikke aktivere glukoraphanin før det kommer i kontakt med vann i kroppen. Aktiviteten til sulforafan varer ellers bare i omtrent en halv time utenfor kroppen etter at den har blitt aktivert. Ved å aktivere sulforafan når du spiser det, er du garantert en effektiv dose, selv om du kanskje mangler de rette bakteriene.