Insulinresistens – den skjulte pandemien

Insulinresistens tar flere liv enn kreft, og er forløperen til alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, hjertesykdom og overvekt, og rammer omtrent halvparten av alle nordmenn. I 2017 ble et unikt næringsstoff med potensial til å reversere tilstanden oppdaget i Sverige. Professor Anders Rosengrens studie fikk stor internasjonal omtale rundt funnet.

Kronisk tretthet og sult, vektøkning, høyt blodtrykk, hyppig vannlating, hudmerker, forhøyet blodsukker og nedsatt immunforsvar er noen av symptomene på insulinresistens.

 

Banebrytende studie om sulforafan mot insulinresistens

 

 

I 2017 ledet professor Anders Rosengren ved Universitetet i Gøteborg en studie på jakt etter et stoff som kan reversere insulinresistens blant type 2-diabetikere. Over 3800 forskjellige stoffer ble analysert for deres handlingspotensial, signalveier og genetiske data, og antioksidanten sulforafan, som finnes i brokkolispirer, ble identifisert som stoffet med størst potensial til å reversere tilstanden.

 

Prof. Anders Rosengren ved Gøteborgs universitet oppdaget sulforafans effekt på insulinresistens i 2017

Hos personer med insulinresistens har cellene for lite glukose, og dette stimulerer leveren til å øke glukoseproduksjonen, kalt glukoneogenese. Resultatet er et kronisk forhøyet blodsukker, hyperglykemi, som bidrar til økt betennelse og en rekke alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kronisk lavgradig betennelse og forhøyet glukoseproduksjon i leveren er en veletablert indikasjon på insulinresistens. Den mest anerkjente markøren for insulinresistens, Akt-fosforylering, er også en av hovedregulatorene for autofagi, som bestemmer nivået av betennelse i cellene. Det har flere studier vist autofagi dysfunksjon er en utløsende faktor for insulinresistens, som i studien ble korrigert av en immunaktivator kalt NRF2.

Studien fra 2017, som ble gjort både på mus og 97 pasienter med type 2 diabetes, viste at sulforafan forhindret glukoseproduksjon i leveren ved å aktivere immunfaktoren NRF2, som er kjent for sin potente antioksidanteffekt, autofagiaktivering, undertrykkelse av betennelse, og lever avgiftning. Dette var første gang et stoff har vist seg å reversere insulinresistens uten bivirkninger, og viste samtidig hvordan insulinresistens bestemmes av autofagifunksjon og avgiftning i leveren, av dens felles aktivator NRF2.

Sulforafan reduserte fastende blodsukker med omtrent 10%, og reduserte samtidig langtidsblodsukkermarkøren glykert hemoglobin A (HbA1c), som er forhøyet hos overvektige og personer med dysregulert type 2 diabetes. I andre studier har sulforafan vist seg å beskytte mot diabeteskomplikasjoner som f.eks nevropati, nyresvikt og åreforkalkning, på grunn av dens kraftig antioksidant effekter.

Insulin er et blodsukkerregulerende hormon som produseres i bukspyttkjertelen.

En annen 2018 studie Sammenligning av sulforaphane og diabetesmedisinen Actos fant at sulforafan forbedret insulinfølsomheten, økte vaskulær veggrespons (HRV) og HDL-nivåer i blodet. Sulforafan har en beskyttende effekt på lever og blodårer, og kan dermed være til stor hjelp i forebygging av livsstilssykdommer. Forfatterne konkluderte med at sulforafan kan ha like god effekt som Actos, med tillegg anti-inflammatorisk og kolesterol-forbedrende egenskaper.

 

Sulforafan øker kuldemotstanden

En studie fra 2021 viste at sulforafan forhindrer vektøkning fra et fettrikt kosthold, og reduserte størrelsen på fettcellene. Sulforaphane reduserte uttrykket av gener assosiert med fettøkning, og gjorde hvitt fettvev til brunt fettvev. Økt dannelse av brunt fettvev er også en av de nevnte helsefordelene ved kuldeeksponering, som nevnt av pioneren Wim Hof.

Wim Hof, også kjent som Ismannen, viste at metoden hans for kuldeeksponering øker dannelsen av brunt fettvev.

Det brune fettvevet har en mye høyere forbrenningshastighet fordi det har flere mitokondrier som er frakoblet, noe som betyr at de produserer varme i stedet for ATP. Transformasjon fra hvitt til brunt fettvev kan også skje ved muskelarbeid via hormonet irisin, og er knyttet til økt autofagifunksjon og redusert betennelse.

Studien konkluderte med at sulforafan har et stort potensial i kampen mot fedme, ved å omdanne hvitt til brunt fettvev, og dermed øke forbrenningen. Flere mitokondrier øker fettforbrenningen og motvirker vektøkning og insulinresistens.

En annen studie fra 2018 viste at sulforafan betydelig reduserte insulinresistens, forbedret autofagifunksjon og økte glukosetoleranse, ved å oppregulere autofagiveiene GLUT4 og PDK-1.

 

Brokkolispirer, som SulforaPlus er basert på, er den rikeste kilden til NRF2-aktivatoren sulforafan.

Fettlever, som kan være en konsekvens av langvarig insulinresistens, var knyttet til en studie fra 2022 til autofagi dysfunksjon, som sulforafan har vist seg å reversere i mange studier.

Sulforafans effekt på leverens avgiftningsenzymer var hovedårsaken dette stoffet ble gjort berømt som et resultat av Paul Talalays banebrytende forskning ved prestisjetunge Johns Hopkins i 1992.

En 2021 studie bekreftet disse funnene nok en gang, og viste at sulforafan forhindret fettøkning og insulinresistens, og normaliserte sukker og fettforbrenning. Sulforafan kan dermed være en viktig støttespiller i kampen mot livsstilssykdommer.

 

SulforaPlus er det eneste sulforafantilskuddet på markedet med laboratoriegaranterte verdier av bioaktivt sulforafan.